Kortsvar om modernisme

Modernismen kom til Norge på 1890 tallet som en motreaksjon for realistisk og naturalistisk

dikting og kunst. Det å sette problemer under debatt (Georg Brandes) var primær betegnelsen

for naturalismen og realismen, men i modernismen ble samfunnsproblemer i motsetning til

naturalismen og realismen irrelevante. I modernistisk litteratur og kunst var det nemlig

individets selv og individets egne opplevelser, følelser og skildringer som ble viktig.

Edvard Munch og Sigbjørn Obstfelder er sett på som to av modernismens viktigste

frontfigurer. De begge er opptatt av hva som ikke kan møtes på øyets overflate, nemlig det

indre og de indre urkreftene. I Munch sitt maleri kalt «Aften på Karl Johan» (1889) for man

en følelse av en indre uro. Bildet viser en kompakt folkemengde med menn som beveger seg

mot seerens perspektiv. De har nesten truende ansiktsuttrykk som kan tyde på at Munch

(malte bildet i seer perspektiv) følte seg truet av samfunnet. I en truet situasjon føler man på

en indre uro, konsekvensene av dette er ofte en følelse av angst, sjokk og panikk. I tillegg har

Munch malt maleriet sitt i mørke farger, noe som forsterker den dystre stemningen. Fargene er

med på å symbolisere flere fenomener; svart er en farge som kan symbolisere sorg – sorg kan

igjen symbolisere angst og død. Da kan man tenke seg til at død og angst kan ha vært de

sentralene temaene i verket, noe som kan forklares ved at folkemengden med menn har livløse

ansikt. De ser nesten ut som en folkemengde med døde mennesker.

Kortsvar modernismen

Norsk