- Information
- AI-Chat
Evolusjon og evolusjonsmekanismer
Medisinstudiet modul 1 (MED1100)
Universitetet i Oslo
Anbefalt for deg
Forhåndsvis tekst
Evolusjon og
evolusjonsmekanismer
Kadavere og fossiler, radiometrisk datering
Kadavere og fossiler av avdøde arter finnes, og viser i noen tilfeller intermediære former. Der vev fortsatt er tilgjengelig, kan DNA brukes til genomisk kartlegging. Alderen til kadavere og fossiler kan også estimeres ved bruk av radiometrisk datering, basert på radioaktiv nedbrytning av bestemte isotoper som finnes i organisk materie eller i mineraler. o Radiokarbon-datering kan brukes til å måle over de siste 60 000 år. Halveringstid 5730 år. o Uran-thorium-datering kan brukes til å måle over de siste 500 000 år. Halveringstid 34 300 år. o Kalium-argon-datering kan brukes til å måle over flere milliarder år. Halveringstid 1 milliarder år.
Grunnprinsippet for fossildatering
Fossiler finnes i ulike lag sedimentær stein. Lag av vulkanske stein over og under de sedimentære lagene som inneholder fossilene dateres radiometrisk. Alderen til sedimentene, og derfor fossilene, fastslås ved interpolering.
Hvordan fungerer radiokarbon-datering?
Basert på radioaktiv nedbrytning av radioaktivt 14 C til 14 N. 14 C dannes i atmosfæren av kosmisk stråling, der det finnes i en noenlunde konstant konsentrasjon. 14 C tas stadig vekk opp av levende organismer sammen med den ikke-radioaktive 12 C, og finnes i cellene i samme proporsjon gjennom hele livet. Når organismer dør, slutter opptaket, og nivået av 14 C begynner å falle, med en halveringstid på 5730 år. Ved å måle proporsjon av 14 C/ 12 C i døde celler (f. i hår eller skjelett) kan man regne tilbake til dødstidspunktet.
Genomisk kartlegging
Genomisk kartlegging – gensekvensvariasjon og divergens. Molekylær phylogenetikk – basert på genomsekvenser. o Estimert mutasjonsrate gir en antydning av tiden som har gått.
Pattedyrenes slektstre basert på struktur og genomsekvens, med angitt tidsskala beregnet fra geologiske og genetiske «klokker». Dyrenes slektstre – stort samsvar mellom komparativ anatomi og komparativ genomikk, og mellom fossilalder og genomalder.
Genetiske eksperimenter
Genstyrte prosesser under fosterutviklingen avgjør kroppens form-. Disse prosessene kan bli gjenstand for evolusjon.
Faktorer som bidrar til evolusjon
1. Mutasjoner – tilfeldige, spontane endringer i genomet. 2. Rekombinasjon – blandingen av genene til to foreldre når disse parrer seg. 3. Naturlig seleksjon – fører til at de best tilpassede individene i en bestand har en større sannsynlighet for å overleve og derved for å forplante seg. 4. Seksuell seleksjon – skjer på samme måte, bortsett fra at det her ikke dreier seg om tilpasning til miljøet, men hvor dyktige individene er til å finne seksualpartnere. 5. Migrasjon – inn- eller utvandring av individer til eller fra en annen bestand, som bringer med seg sine sett med mutasjoner. 6. Gendrif – tilfeldige endringer i sammensetningen til genbassenget i en bestand. Slik kan også ufordelaktige egenskaper spre seg over tid (i fravær av seleksjon).
Seleksjon som et generelt evolusjonært prinsipp
Mutasjoner i genomet gir variasjon. De fleste mutasjoner gir dårlige resultater, men. Noen kan skape potensielt gunstige varianter, som kan bli selektert: o «Naturlig seleksjon» o Seksuell seleksjon. o (Begge foreslått av Darwin).
Naturlig seleksjon Mutasjoner i genomet gir variasjon. De fleste mutasjoner gir dårlige resultater, men noen kan skape potensielt gunstige varianter, avhengig av miljøet. Bedre tilpasning til miljøet gir et fortrinn i konkurransen om ressurser. Mutasjoner hos de best tilpassede varianter kan bli gjenstand for «seleksjon», dvs. at dersom varianten får høyere produktiv suksess blir mutasjonen ført videre oftere enn andre mutasjoner.
Evolusjonshastighet ved naturlig seleksjon bestemmes av seleksjonspress og generasjonstid
Liste over hovedpoeng
Seleksjon av genetiske varianter kan lede til endringer i kroppens og organers form. Det kan også lede til endringer i hjernen – og derved atferd. Dette er nøkkelen til forståelsen av evolusjon. Naturlig seleksjon er en prosess der varianter selekteres ut ifra tilpasning til miljøet, og gir et potensielt fortrinn til varianter som er best tilpasset. «Målrettet seleksjon er en «high-speed» utgave av dette, drevet av mennesker). Seksuell seleksjon er en prosess der varianter selekteres ut ifra parringsvalg, og gir fortrinn til varianter som tiltrekker partnere best, selv om dette kan ledsages av dårligere tilpasning til miljøet. Kreasjonisme i sine mest fundamentale former fornekter evolusjon. «Intelligent Design»-hypotesen bygger på et feilaktig grunnlag.
Evolusjon og evolusjonsmekanismer
Fag: Medisinstudiet modul 1 (MED1100)
Universitet: Universitetet i Oslo
