- Information
- AI-Chat
Bergarter og Norges geologiske historie
Geografi
Videregående - Norge
Anbefalt for deg
Forhåndsvis tekst
Bergarter og Norges geologiske
historie
Når vi snakker om bergarter snakker vi om et kretsløp
Mineraler definisjon:
Faste stoffer som er bygd opp av ett eller flere grunnstoffer og hvert mineral har sin
spesielle sammenetning
Mineral:
Det som bygger opp bergartene
En bergart kan bestå av ett eller flere mineraler
Et eks er en mineralet kvarts, som har den kjemiske formelsen SiO2 (silisiumdioksid)
Mineralet kvarts er med på å bygge opp ulike bergarter. Et eksempel er granitt som er
bygget opp av mineralene kvarts, glimmer og feltspat.
Hovedgruppe 1
Avsetningsbergarter (sedimentære bergarter)
Opphavet til løs masser:
Ulike former for forvitring og erosjon
Forvitring: nedbryting av bergarter, mineraler, jordsmonn og andre materialer, uten at
de blir transportert.
Erosjon: omfatter alle geologiske prosesser hvor materialet på jordoverflaten løsner,
oppløses og transporteres fra ett sted til et annet ved vann, vind og isbreer.
Ytre krefter:
Mekaniske forvitring - frostforvitring:
Avsetningsformer - elv:
Der terrenget flater ut, reduseres farten på vannet, transportevnen til elven minker og
elven legger fra seg materiale = sortert materiale
Elverifte
Delta
Meander
Avsetningsformer - isbre:
Morenematerialet = usortert
Avhengig av plassering: bunnmorene, sidemorene, midtmorene og endemorene
Breelv: kobles til elveavsetninger
Flyttblokk
Sedimentære bergarter:
75 % av landområdene og mer enn 95 % av havbunnen, men utgjør bare 5 % av
jordskorpas volum
Typisk lagdelt struktur
Avsetningsbergarter rike på plante - og dyrerester kan gi opphav til olje- og
gassforekomster
Det er her vi i all hovedsak kan finne fossiler
Diagnere: herdeprossesen av løs masser ved temperatur under 20 0
Kompaksjon (trykk)
Temperaturøkning (men ikke over 200)
Vann i porerom: sementering med mineraler som felles ut
Kitter sammen i løs masser til faste bergarter
Lagdelt - relativ alder
Fossiler - absolutt datering med C-14 datering
Hovedgruppe 2:
Størkningsbergarter (magmatiske bargater)
Størkningsbergarter:
Magma som avkjøles og blir en fast bergart
Hovedsakelig i forhold til subduksjonssoner og spredningssoner, men også ved hot-spot.
Magma kan størkne på eller under jordoverflaten.
Dagbergart: dannet på jordoverflaten (lava) eller som pyroklastisk materiale (finkornet)
Gangbergart: dannet ved at magma størknet i tilførselsganger mellom magmakammeret
nede i mantelen og utbruddsstedet på jordoverflaten - avhenger nærhet til
jordoverflaten
Dypbergart: dannet ved langsom krystallisasjon av magma under jordoverflaten
(grovkornet)
Metamorfe bergarter:
Magmatiske eller sedimentære bergart som er omdannet ved høy temperatur og/eller trykk -
uten at den har smeltet eller gått i oppløsning
Leirskifter --> fylitt
Kalkstein -> marmor
Ukjent opprinnelse -> Gneis
Den kaledonske fjellkjede
Oslofeltet
Landheving, tærtier
Nedisninger, kvartær
Norges geologiske historie:
Kabrium (542-488) og Ordovicium (488-443)
Store deler av Norge er bygd opp av bergarter som ble dannet i dette tidsrommet. Mange
mineralforekomster, feks gull, krom, nikkel, kobber og sink er knyttet til prekambrium. Mot
slutten av prekambrium ble berggrunnen slitt ned til en nesten plan flate
Prekambrium/urtiden (4600 millioner år - 542 millioner år siden)
Først i kambrium finner vi mange fossiler - derfor den kambriske eksplosjonen. Rolig periode,
varmt klima og høy vannstand. (Kambrium 542 - 488)
Silur (443-416) og Devon (416-
Den kaledonske fjellkjedefoldningen. Leurentia gikk i fjellkjedefoldning med Baltika. Dette
startet ca 425 mill år siden i norske områder og fjellkjeden ble slitt ned for ca 350 millioner år
siden. I devon står områder med land høyere og det blir tørrere: økenforhold med avleirning av
mye sand i nord (Silur 443-416)
Karbon (359-299) og Perm (299-251)
Oslodriften oppstår mot slutten av karbon og starten av perm. Norge holder på å revne, men
prosessen stopper mot midten av perm. Dette gir grunnlag til mye magmatiske bergarter i det
som kalles Oslofeltet i dag.
Alle kontinentene samler seg i ett stort kontinent i perm. Dette superkontinentet kaller vi
Pangea.
Trias (251-199) og Jura (199-145)
Mot slitten av Trias starter Pangea å sprekke opp. Atlanterhavet begynner å åpne seg og i
Nordsjøen ble det dannet kildebergarter for olje og gass, da det var et tropisk eller temperert
klima i store deler av jura.
Kritt: (145-65)
Andesfjellene, Alpene, Himalaya og Rocky Mountains blir til mot slutten av perioden og inn
mot paleogen.
