- Information
- AI-Chat
Notater AV ALLE Temaer
Universitetet i Oslo
Forhåndsvis tekst
Notater etter forelesninger: Forelesning 1) Psykologiens historie
- D. Boring. Kjent for eksperimentalpsykologi (måneillusjon), og ‘History of Experimental Psychology’.
Ble psykologien grunnlagt av W i 1879? Da var etablering av første offisielle laboratorisk studie på psykologi. Det var da han grunnla et lab som over tid utførte systematiske psykologiske eksperimenter. I 1875 ankom han Leipzig i Tyskland.
Likevel, har egypterne skrevet om hjernen/dens funksjoner. Likevel, har antikkens psykologi påvirket flere ‘nye’ psykologer i ettertid (Freud inspirert av Platons teori om sjelens tre deler). Likevel, etter antikken beskriver filosofer fortsatt psykologiske spørsmål (Descartes: studie om tenkning, følelser, bevissthet og oppmerksomhet. Hume: bøker om psykologi).
NØKKELORD: XXx
Forelesning 2) Følelsenes historie
- T. Smith: tid og sted har betydning for emosjoner. fysiologi også, men det utgjør ikke eneste grunn til at vi føler som vi gjør. Kultur i endring kan påvirke hva vi føler (nye ideer om kjønn, alder, etnisitet), men trenger ikke være motsetning til fysiologiske forklaringer. Smith skiller mellom kropp og sjel (fysisk og psykisk).
- ‘Å føle’ = å berøre, å føle, senere også på et sjelelig plan.
- ‘Emosjon’ opprinnelig = atferd som å bevege seg. Siden 1600-: sterk følelse. Nå: allslags følelser.
- B. Skinner: studerte engelsk før psykologi. ‘Når vi ordlegger følelser, bruker vi ord på årsaken til tilstanden vi føler. Great pain = agony’.
- Eksempel lykke: viste tidligere til ytre betingelser (lykkelig=heldig). Før 1600- lykke skyldes skjebne/hell. I dag: lykke er en ferdighet vi kan tilegne oss. Dette åpner opp en viktig. diskusjon.
- V. Frankl: ‘mening’ viktigere enn lykke. Buddhister deler like tanker. Frankl: «Lidelse er ikke lenger lidelse når den finner en mening».
- Antikkens greske filosofi (Aristoteles) skilte mellom to typer lykke: 1) glede/nytelse som ikke nødvendigvis er rasjonell/moralsk rett atferd. 2) Å leve godt, gjøre godt (objektiv lykke?).
- J. Mill: bare å spørre seg selv ‘er du lykkelig’ er nok til å undergrave lykken.
- Mindfullness = måte å forholde seg til følelser på. Buddhistisk tradisjon: meditering for å oppnå medfølelse med alt som lider/er. Mindfullness blir viktig i endring av stivt sinn. Egen situasjon blir uviktig, andres lykke blir et mål som overskygger alt.
- J. Kabat-Zinn: mindfullness = rette oppmerksomhet på en bestemt, ikke-dømmende måte, med mening, i øyeblikket. Senere brukes mindfullness i behandling for angst, depresjon, og borderline forstyrrelser.
- Følelsene våre er viktige – motiverer til å nærme oss/unngå noe. Overlevelse.
NØKKELORD: XXX
Forelesning 3) Freud og psykoanalyse
Freuds forløpere: Augustin (ubevisst hukommelse), Helmholtz (ubevisste slutninger i persepsjon), Hartmann (ubevisstes filosofi) etc.
Crews kritikk om Freud: kulturell urettferdighet foreligger teoriene hans om penis- envy. Freuds bidrag er pseudovitenskap.
Freud som menneske: lege, spesialist nevrologi. Psykolog fra 1900-.
Freuds samtid: mange hadde plager som angst/hysteri (nå: konvensjonslidelse). Antok arvelig svakhet, ingen helbredelse, men behandling fantes. Forløpere til kognitiv terapi eksisterte her, men hadde begrenset innflytelse.
«Anna»: mange antatte hysteriske symptomer (lammelser, huk, hallusinering). Ble bedre under hypnose ved å fortelle om symptomenes opprinnelse (= katharisk behandling, at avspaltete minner/tanker/følelser må gjenoppleves og bearbeides). Altså ubevisst blir bevisst ved å snakke om det = helbredelse.
Freuds ‘drømmeantydningen’: viktigste bok om analysering egne dømmer. Tilgang til det ubevisste gjennom drømmens symboler.
Samtiden: forskere/klinikere opptatt av kjønnslige forhold som årsak til psykisk lidelse. Freuds/Bauers kliniske erfaring tilsa at seksualitet lå bak nevrotiske plager. Freuds teoretiske arbeid skulle vise at seksualdrift er grunnlagt og vitenskapelig forklaring på mental sykdom. Kjønnsdrift er viktigst og grunnleggende for artens overlevelse.
(Freud: kastreringsangst skyldes gutters medfødte minne om farensom vil kastrere sønner som truet hans herredømme over flokken).
Freud skiller mellom to grupper nevroser: 1) Aktual- og 2) psyko-nevroser. Aktualnevroser: to typer: nevrasteni og angst. Skyldes abnormal seksuell praksis (onani, avbrutt samleie). Dette skaper giftstoffer i kroppen som gir nevrose. Freud konkluderte at president Wilson led av nevrasteni, av overdreven onani. Psykonevroser: fordi hendelser i barndom. Frem til 1897- forføring som barn var årsak. Senere: årsak er alltid seksuell, og representerer fortrengt perversjon. Libido går tilbake i nevrose, og hvordan er bestemt av våre før-menneskelige forfedres seksualliv. Barn gjennomgår seksuell utvikling som gjentar den våre tidligere forfedre gjennomgikk. Libido kan fikseres i ulike utviklingsfaser, som kan gi opphav til psykisk lidelse. ‘Oral’, ‘anal’ og ‘fallisk’ fase, deretter ‘latenstid’ og ‘genital’.
Alt i alt: psykonevrosenes grunnleggende årsaker er 1) arvelige og prehistoriske disposisjoner (beretninger om å bli forført, lyst som vekkes av å se foreldres samleie, kastreringstrusler er fantasier som skyldes virkelige opplevelser hos forfedre). Eller 2) barndomsopplevelser, eller 3) opplevelser i voksen alder.
- Oral fase (0-1,5år). Munnen er primær erogen sone, nøkkelerfaring: bli avvent brystet, barn lærer at det ikke kontrollerer miljøet. Fiksering kan gi passivitet, lettlurthet, umodenhet. 2) Anal (1,5-3). Nøkkelerfaring: pottetrening. Fiksering kan gi gjerrig, overdrevent ordentlig, autoritetstro (anal personlighet). Alternativt ekspulsivt anal personlighet: gavmild, men opprørsk og uordentlig. 3) Fallisk (3-6). Genitaliene. Gutten opplever seksuell lyst på mor, og ser far som rival (Ødipus-komplekset). Piken vil først bemerke seg mor seksuelt, men mangler penis og får penismisunnelse. Retter lyst mor far. Kvinners fiksering: forføriske, og underkastende. Menn: aggressiv, overambisiøs, forfengelig.
Freuds personlighetsstruktur: 1920-. Ut av ‘det’ vokser ‘jeg’ og ‘overjeg’. Her blir angst en følelse skapt av ‘jeget’ fremfor transformert libido.
Lamarck: forløper for Darwins med teori om at artene utvikles. Fransk naturforsker. Videre sier han: individer streber etter fordeler, og vil slik erverve visse egenskaper,
Utdannet lege, selvlært filosof og psykolog. Regnes som største amerikansk psykolog ever.
Bakgrunn: rik bestefar, forfatter bror. Spøkefugl, underlagt tristhet, nervøs, kroniske søvnplager. Ambisiøs, åpen, plaget av depresjon og kroppslige plager. Dop, bønn og spirtualisme.
Ønsket å se psykologi som biologisk vitenskap (en naturvitenskap). Psykologien må studere menneskers tilpasning (viktig synspunkt). All atferd og psykologiske tilstander = et produkt av variasjon, selektert av sine konsekvenser. Han publiserte eksperimentelle studier av svimmelhet hos døve, subjektive effekter av lystgass. Gjorde få empiriske undersøkelser selv.
James og selvet: funksjonalismen var lite opptatt av personlighet, likevel drøftet han ‘selvet’. Viktige elementer i selvet er: kropp, utseende og eiendeler. Hvordan andre ser en. Psykologiske egenskaper (evner, karaktertrekk, minner), følelser (som stolthet, skam, nederlag) viser hva som er viktige for oss. Bestemmes av forholdet mål og resultat.
James og viljen: å forestille seg en handling uten motforestillinger, innebærer at handlingen er et faktum. Fremdeles kontroversielt når atferd kan initieres uten relevante bevisste forestillinger (eks vane, priming, ubevisst læring). ‘Det idelogiske prinsipp’: vi tenker for å handle. «Cognition in incomplete until discharges in an act», «there is no sort of consciousness.. does not.. to dischange into some motoreffect».
James’ andre synspunkter: 1) bevissthetens funksjon er overlevelse, 2) mennesker er ikke særlig rasjonelle, 3) tenkning påvirkes av vår fysiologi, 4) antakelser bestemmes ofte av følelser, og følelse kan være rasjonalitetens kriterium.
- Hva er da følelser? = hendelser i kroppen. Fysiologiske endringer skyldes ikke følelser, de er i stor grad følelser. Mye hos James kan finnes igjen i moderne psykologi.
Darwins teori om evolusjon ved naturlig seleksjon: Individer har ulike egenskaper. Ikke alle får barn (lever ikke lenge nok, ikke populære hos motsatt kjønn, ikke motivert nok). Visse egenskaper gir sannsynlighet for å overleve og få barn. Egenskaper er arvelige. Når egenskaper som har hjulpet foreldre å overleve og få barn blir overført til neste generasjon, ser vi en ‘naturlig seleksjon’.
C. Darwin (1809-82). medisin og teologi. Utarbeidet teorien ‘Naturlig seleksjon’. Psykologisk teori kan ikke være inkonsistent med Darwins evolusjonsteori. Han ga også viktige bidrag til studiet av utvikling, emosjoner og komparativ psykologi.
- evolusjonsbaserte teorier i psykologi: Freuds teori (fra Lamarck) og Skinners teori (Darwin).
Darwin inspirerer spørsmål i vår tid: 1) hvorfor eksisterer schizofreni? (Gener som disponerer for lidelsen synes å gi høy kreativitet. 2) Hvem vil hetrofile kvinner helst ha sex med? (Under ellers like forhold: menn med makt/ressurser, eller trekk som gir løfte om dette, her da kreativitet, sosial dominans, konkurransevilje). 3) Hvilke barn blir mishandlet? (Stebarn, de bærer ikke mishandlerens gener).
Sammendrag slides: Atferd ble sett på som adaptiv, sterke røtter i biologi, evolusjon. Fokus på tilpasning via interaksjonen organisme/miljø. Dermed ble det sentralt hvilken funksjon
persepsjon, tenkning, emosjon og atferd hadde: bevissthetens funksjon er overlevelse, ‘thinking is for the doing’, mental aktivitet kan ikke skilles fra sin kontekst og sine konsekvenser.
NØKKELORD: XXX
Forelesning 5) Skinner og behaviorismen
F. Skinner var viktigst av alle behaviorister (etter innflytelse). Viktigere psykolog av Piaget og Freud? Hans betydning: var alltid kontroversiell. Benekter av følelser, tanker og kreativt sinn? Erstatter frie valg med betinging gjennom belønning og straff? Skinner var en eksperimentator som tok forskning ut til virkelige verden – psykisk utviklingshemmende, rusmisbrukere, skolebarn, og arbeidstakere. Videre- en humanist med omsorg for mennesker og miljø.
- Født 1904. Studerte psykologi 1928.
- Påvirket av B. Russel, JB. Watson, Pavlov. Og av Bacon (observasjon, klassifikasjon, induktiv kartlegging av lovmessigheter, avsmak for overgeneralisering metafysiske dogmer).
Skinners forskning – operant betinging og læring. = prosessen der atferd selekteres av sine konsekvenser. Kjernebegreper SD, R og SR.
- Nesten bare dyrestudier. Men generaliserte over til mennesker.
- Parallell mellom Darwin og Skinner: Darwin viste hvordan miljøet selekterer egenskaper hos arter. Og Skinner hvordan miljøet selekterer atferd hos individer.
- Skinner så språk primært som atferd. Boka ‘Verbal behavior’. Var en av få som hadde dette synet (i 20.århundrede).
- Chomskys kritikk av ‘Verbal behaviors’ – bidro til å skape kognitiv evolusjon. Fordi: umulig å lære uendelig antall mulige setninger ved imitasjon/forsterkning. Barn overalt lærer språk fort/effektivt, og i samme alder. Folk flest bruker ikke ord som ‘goed’, ‘thinked’, ‘eated’, men under overgeneraliserte regler.
- Skinner om kunnskap – kunnskap = tilpasning til et miljø.
Hvordan kan vi forstå skinner? 1) Behaviorister er opptatt av at slutninger skal være mest mulig sikre. Skinner avviser å basere forskning på hypoteser om ikke-observerbare prosesser (men etterlever ikke alltid dette). Men – Skinner avviser ikke at tanker/følelser er reelle fenomener. Men disse er heller ‘private hendelser’ som også er atferd (som all annen atferd). Skinner mener at tanker/følelser er svært viktige. (MEN hans tilhengere studerer disse knapt).
- Behaviorister avviser all snakk om det mentale - forstått som noe ikke-fysisk. Behaviorister er åpne for at nevrovitenskap kan bidra til å forklare atferd.
Sammendrag slides: Skinner og behaviorismens hovedbidrag: demostrerte i hvor stor grad atferd er styrt av sine konsekvenser. Darwin viste hvordan miljøet selekterte egenskaper hos arter, mens Skinner viste hvordan miljøet selekterer atferd hos enkeltindivider. Sier videre hvordan tanker/følelser er reelle (og viktige) fenomener, men analyserer også dem som atferd. Skinner var viktigste psykolog i 20.århindrede i følge rangering, men alltid kontroversiell.
NØKKELORD: XXX
Forelesninger 6) Den kognitive revolusjon
- Tyske psykologer, utvandret til USA. Anvendt psykologi har 5 hovedfelt som har røtter i deres virksomhet (og Hall). Industri-, militær-, pedagogisk-, retts psykologi, og psykoterapi.
- Stern: individuelle forskjeller. Opptatt av personlighet/evners betydning i anvendelse på mange områder (utviklings-, vitne psykologi. Aller mest: skole og utdanning. Mente også at grupper/organisasjoner har personlighet, kirkesamfunn (VIKTIG?). Stern innførte IQ (intelligenskvotient) i 1912. IQ var mental alder/kronologisk alder*100. I dag: råskåre omgjøres til normalfordeling med g=100 og sd=15.
- Munsterberg: skapte anvendt psykologi (hevder Moskowitz). Lege og psykolog. APA-president, og elev av Wundt. Senere overtok professorat på Harvard. Kjent for å gjøre grunnforskning på eks. hukommelse + aktiv på tre anvendte felt: vitne-, industri- psykologi og psykoterapi.
- Hall: (1846-24). Bakgrunn fra teologiske studier. Den aller første som avla psykologisk doktorgrad i USA, Harvard (1878). Ble her kjent med W. James. Hall har også forsket hos Wundt i Leipzig, og var en tidlig funksjonalist. Hall var grunnlegger av en rekke ting: APA (1892, den amerikanske psykologforeningen), 2) det første eksperimental psykologiske laboratoriet i USA, 3) USAs første psykologiske fagtidsskrift (American Journal of Psychology, 1887), og 4) var første president i APA (Clark Univercity, inviterte dit Freud og Jung).
Pedagogisk psykologi – de som ville anvende psykologien tenkte ofte på undervisning, 1880-. Mye innenfor psykologi kunne være relevant- oppmerksomhet, hukommelse, tenkning, persepsjon og emosjoner. I tillegg barns og ungdoms utvikling. En pioner her = Hall. Hall innførte nye metoder (bruk av spørreskjema, statistisk analyse). Grunnla USAs første tidsskrift i pedagogisk psykologi.
Hall = grunnlegger av utviklingspsykologi (Baldwin som medgrunnlegger, Rousseau/Darwin som forløpere). Hall (og Freud) trodde på Lamarcks teori (viktig del av evolusjon forklares ved at ervervede egenskaper nedarves på tvers av generasjoner). Hall mente at barn kunne arve foreldres minner.
- Halls psykologi: utvikling i sentrum. Individets utvikling gjenspeiler artens: Spedbarnet representerer de ville urfolkene våre forfedre var. Den voksne er de rasjonelle, siviliserte menneskene vi er blitt. = tenkning basert på biologen Haechel (Nå forlatt). Thorndike kritiserte Halls barnepsykologi, men ga likevel annerkjennelse. Hall kritiseres for svak forskning + overdreven tro på Freud.
Tidlig vitnepsykologi – første viktige milepæl Munsterberg ‘On the witness stand’ (1908). I rettsvesenet finnes intuitive antakelser: de er ofte feilaktige, og må erstattes av vitenskapelig kunnskap. Eks kan minner/bedømmelser være upålitelige.
- Galton (1879) fant svakheter ved selvbiografisk minne. Barlett videreførte dette (1932). Stern (1910) var opptatt av suggestibilitet. Gjorde forsøk med to studenter.
Industri- (organisasjonspsykologi) – først kom effektivitets ingeniørene. Taylor (1856-15) anga tonen. Var utdannet ingeniør, trolig verdens første ‘manegement consultant’. Grunnla ‘Scientific manegement’.
- Scientific manegement: arbeidsmetoder må ikke være tilfeldige, skal ha basis i vitenskapelige studier. Arbeid bør selekteres/trenes på vitenskapelig basis. Slik at
ledere planlegger arbeidet på vitenskapelig basis, og arbeidere utfører det. = detaljerte studier av tidsbruk og arbeidsoppgaver sto sentralt: hvor lang tid skal en oppgave ta? Hvilke bevegelser? Når bør man hvile, når bør man arbeide?
- Taylor viste at lastearbeider kunne 4x mengde jern per dag. Metodene virket, men trivsel/velferd ble skadelidende.
1910- psykologene kom på banen. Munsterbergs bok basert på eksperimentelle funn: de tre hoveddelene 1) det best mulige menneske, 2) det best mulige arbeidet, 3) den best mulige effekten. Her drøftes emner om personell seleksjon, arbeidstrening, sosiale forhold, markedsføring etc. Konkrete illustrasjoner om: reduksjon trikkeulykker, seleksjon av sentralbord-damer. Bokas hovedformål = tilpasning av arbeid og psyke. Slik at depresjon/motløshet på jobb kan erstattes med overflod av glede og indre harmoni.
Tidsånden endres – industripsykologi i endring – fra ‘ting som arbeides med’ til ‘arbeideren’. Fokus på velvære til den ansatte, i 1920-30-. = for å skape lojalitet, hindre høy turnover og fagforeningsvirksomhet, for å se bra ut utad osv.
- Hawthorne-studiene: omfattende studier av arbeidere og arbeidsmiljø. 1924-33- ved fabrikkene utenfor Chicago. = regnes som starten av ‘Human relations’ bevegelsen. Tidene skrifter: Hawthorne-fabrikkeiere brukte tidlig scientific manegement. Så ble de interessert i sammenhengen mellom produktivitet og arbeideres velvære. Innføring av bedriftsidrett, lunsjkonserter, skjønnhetskonkurranser, aftenskole etc.
- ‘Human relations’ = forholdet mellom mennesker. Mayo var med på å lede Hawthorne-studiene (professor Harvard). Mayo mente industrielle revolusjon hadde ødelagt bånd til arbeidsplass og -fellesskapet, som håndverkere før hadde. De sosiale båndene som holder demokratiet sammen, avhenger av slike forhold (‘HR’) + arbeiderenes tro på et felles formål/arbeidets verdi.
Sammendrag slides:
Industripsykologi- Taylor og ‘Scientific manegement’. Munsterbergs bok om arbeidstrening. Ergonomi, sosiale forhold på arbeidsplassen. Mayo: Hawthorne og ‘human relations’.
Pedagogisk psykologi- Stern: personlighet og evner. Hall innførte nye metoder, som spørreskjemaer og statistisk analyse.
Rettspsykologi- Stern: hva personlighet og evner betyr hos vitner. Stern og Munsterberg: minnets svakheter og dets påvirkelighet.
Militærpsykologi: IKKE i forelesning (les i pensum).
Klinisk psykologi: IKKE med. SE i de andre forelesningene.
NØKKELORD: XXX
Kap 8) Kognitiv atferdsterapi
Beck og Ellis = skaperne av kognitiv atferdsterapi. Født 1921/1913, døde 2021/07.
- Begge trent i psykoanalyse, men dette hjalp ikke pasientene. Begge ble viktige i utviklingen av metoden, som i dag er best dokumenterte psykologiske behandlingsmetode. Relasjonen deres: Ellis iderik terapeut, Beck grundig forsker.
for å reparere/bygge/behandle ting, eller for å oppnå makt, mener noen. Hypotesene er dog ikke forenelige.
Bleuler og hans nye begreper: (1857). nyskapende, sveitsisk psykiater. Særlig kjent for forskning på Schizofreni. Han samarbeidet med Freud og Jung, men brøt med psykoanalysen som han fant for dogmatisk. Skapte begrepene: ‘schizofreni’, ‘dybdepsykologi’ og ‘autisme’.
Autisme begrepet (1912?): Pionerene Asperger og Kanner: mente det fantes en gruppe barn som kunne beskrives med autisme-begrepet. Selv om det ble antatt en stund at autisme var beslektet med schizofreni, mente man ikke at dette var schizofrene barn som en egen gruppe.
Witmer (1867): doktorgrad hos Wundt i Leipzig (1892). grunnla første psykologiske klinikk ved Pennsylvania Univercity (1896). Og grunnla første tidsskrift for klinisk psykologi. Witmer samarbeidet mest med nevrologer, brydde seg ikke om Fred. I 1919- beskrev en gutt med autistiske trekk, men brukte ikke begrepet. (S266-67).
Sukhareva (1891): Ukrainsk lege, kvinne, utdannet ved høyere medisinsk institutt. Regnes soom barnepsykiatriens grunnlegger i Sovjet-samarbeidet. Hun studerte en gruppe guttebarn som hun kalte ‘schizofrene psykopater’. I ettertiden har ment at barna hadde mange klare autistiske trekk. I artikkel (1926): omtaler ikke barna som autister, men sier en kar har autistisk innadvendt innstilling. Se hennes beskrivelser: 13 år russisk, intelligent miljø:
Sukhareva tok medisinsk doktorgrad, ble professor i psykiatri. Ledet i 30 år barnehospital, og hennes klassifikasjon av utviklingshemmende brukes fremdeles i Russland. Hennes arbeid ble tildelt mye heder og medaljer.
Asperger (1906): Østerriksk barnelege, og første til å bruke ‘autisme’ på en tilstand, ikke bare symptomer (1934, 38). Brukte ofte begrepet ‘autisme psykopati’, men dette er ikke psykopati i moderne tilstand selv om barna han beskrev kunne mangle empati. Hans beskrivelser kommer overens med Sukharevas.
Asperger observasjoner og hypoteser: typisk utviklede barn forstår naturlig andres emosjonelle utrykk, mens dette er alvorlig forstyrret i enkelte barn. Alle symptomer hos disse, kan avledes fra forstyrrede instinkt-funksjoner: svekket forståelse av situasjoner og forstyrrede forhold til andre. Disse barna er alltid ensomme, med intense særinteresse. Men også avvikende barn trenger kjærlighet- behandling kan gi virkninger, og hindre ytterlige skade. Barna kan ha ‘krefter’/evner vi ikke kunne forutse. (1938). Og videre- når man først legger merke til autismens trekk, innser man at disse ikke er sjeldne. Særlig i mildere former. Autister har lite interesser for praktiske ting, mangel av motoriske ferdigheter. Gjerne pedantiske, og føler seg
bundet av generelle regler. Snakkemåte kan virke avstikkende. Prototypisk gutt med autisme: det gjaldt hva han sa/gjorde, bevegelser, og ingenting var spontant/naturlig men intellektuelt. Autistens logiske tenkning er god, og evnen til å abstrahere særlig god. Abstraksjon så god at relasjoner til mennesker i stor grad er begrenset. Tendens til uavhengig tenkning, som kan lede til merkbare prestasjoner. Autisme skyldes ikke uheldig oppdragelse (= absurd påstand). Alt dette; år 1994, 1961.
- Asperger og krigen: flink til å påpeke verdier hos sine autistiske pasienter, tross avvik. Han var virksom i Østerrike gjennom nazi-krigen, litt militærlege. Spekulasjoner om han henviste ett/flere barn til klinikk der nazistene gjorde utryddelser. Men ingen påstår at han var medlem av nazi-partiet. Likevel, snakk om han måtte inngå visse kompromisser for å fortsette sin karriere.
- Kanner (1894). Østerrike. Studerte medisin, utvandret til USA. Der grunnla han aller første universitetsklinikk for barnepsykiatri. Og skrev senere den første engelske lærebok i samme emne (1935). skrev oså psykiatrisk analyse av Peer Gynt (‘is insane’) i 1925. I 1943; publiserte observasjoner av autistiske barn. Uvisst om han kjente til Sukharevas og Asperbergs tidligere publikasjoner.
- Bettelheim (1930): var professor ved Chicago Uni, og var akademisk svindler som slo barn. Han var psykoanalytisk orientert, og publiserte ‘følelseskalde’ mødre som årsak bak autisme. Påstand gjorde stor skade, mangler vitenskapelig støtte.
Autisme og theory of mind – TOM defineres som evnen til å tilskrive seg selv og andre mentale tilstander.
- Sjimpanser har TOM (Premack & Woodruff, 1978).
- Har autister TOM? Nei (1985).
- = svekkende/manglende TOM ble etter dette ble en viktig forklaring på autisme. Men synes å bli svekket i senere tid.
Sammendrag slides:
Bleuler (1912) beskrev ‘autisme’ som et symptom på schizofreni. Deretter overtok Asperger (1938) ordet ‘autisme’. Nå gjaldt det barn med sosiale vansker, rigid atferd, og intense avgrensede interesser. Han mente autisme ikke er noen sjelden tilstand. Kanner (1943) beskrev barn som minte om Aspergers, men hevdet autisme var sjeldent, og beslektet med schizofreni. Viktig (ofte oversett) pioner: Sukhareva (1926). Hun ga god grundig beskrivelse av guttegruppe som ettertiden har ment hadde mange klare autistiske trekk. Påvirket av psykoanalysen, mente mange at foreldrenes (særlig mors) oppdragelse kunne gjøre barn autistiske. = Absurd, mente Asperger. Stort sett forlatt nå.
NØKKELORD: XXX
Forelesning 10) Det ubevisstes historie
Kandel (1929-) fikk nobelspris for kartlegging av synapsens endring ved læring. Hans arbeid er viktig i forbindelsen mellom psykologi og nevrobiologi.
Teigen (pensumboka): ‘det ubevisste’ kom med bevissthetspsykologien. Bevissthet står som kontrast mot det ubevisste, og kan være 1) å føle, sanse, registrere hva som skjer (det eldre, evolusjonslære synet, felles for mange dyr og mennesker), og 2) evne til å resonnere/reflektere (Å simulere det som har skjedd, hva som kan skje, opplevelse av
utilgjengelig i detteliv. Vi kan heller gjenoppdage kunnskap gjennom læring = tidlig teori om ubevisst kunnskap. Videre, ‘det ubevisste’ og noen klassiske problemer:
- Augustin (354) drøftet hukommelsen. Ledet til flere interessante problemer: hvilken status har våre minner når de ikke ‘er fremme’ i bevisstheten? Hva når vi prøver å komme på noe vi har glemt, og kjenner det igjen når vi kommer på det? Hvordan kan vi gjenkjenne noe vi ikke husket hva var? Herbart (1776): tidlig interesse for filosofi, Kants epistemologi, og overtok Kants professorat. Fokuserte stadig sterkere på psykologi, og utga tidlig en lærebok i faget (1816), etterfulgt av mer.
- Herbart og grensen mellom bevisst-ubevisst: Sinnet kan ikke studeres eksperimentalt, heller forstås matematisk. (Ikke vellykket teori). Likevel hadde hans teorier stort potensiale, for hva var grensen mellom det ubevisste og bevisste?
- Herbart og forestillinger som konkurrerer: mente forestillinger konkurrerer om åå bli bevisst representert. De som ligner på hverandre, går sammen og blir sterkere – de som er ulike vil svekke hverandre. Her blir forestillinger en slags egen energi/vilje, som forsøker å vinne kamp mot andre forestillinger. De blir aktive deler (krefter) av bevisstheten (ikke nødvendigvis bilder og representasjoner).
- Leibniz (1646): begavet på historie, jus og filosofi. Utviklet ‘kalkulus’ i matematikken, og her står grense sentralt. Også i psykologien beskrev han en viktig grense: han hevdet at visse hendelser kunne oppfattes ubevisst, hvis utgangspunktet var veldig svake sansninger. = her måtte det finnes grense mellom ubevisst-bevisst.
Notater AV ALLE Temaer
Universitet: Universitetet i Oslo
